Reisetips: Sykkeltur i vakre Nord-Italia

Sykkel-lykke, prosecco og regnponchoer i Veneto 

Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg hadde aldri tidligere vært reiseleder på en sykkelreise med walkietalkie i hånden og ansvar for baktroppen. Heldigvis sammen med en italiensk sykkelguide med “security first” som mantra. Men etter seks dager i Bassano del Grappa sitter jeg igjen med én hovedfølelse: For en utrolig kjekk måte å oppleve Italia på!

Tekst og foto: Astrid Moe Eikrem, reiseleder for Elite Travel

Vi syklet litt over 20 mil på fire dager. Gjennom små landsbyer, langs elver og vinmarker, over piazzaer og brostein, på sykkelstier gjennom grønne naturreservater – og av og til i øsende regnvær. Med andre ord: akkurat slik reiser ofte blir når man faktisk er ute i virkeligheten. Og kanskje nettopp derfor så fine.

Bassano del Grappa viste seg å være et perfekt utgangspunkt for sykkelturer i Veneto. Byen er passe stor, vakker og levende, med små gater, piazzaer, mange gode restauranter og en imponerende utsikt mot Monte Grappa og fjellene i nord. Her finner man den berømte trebroen Ponte Vecchio, grappa-tradisjoner og akkurat passe mye italiensk hverdagsliv til at man føler seg litt mindre turist og litt mer til stede.

Vi bodde på Bonotto Hotel Palladio, bare noen minutters gange fra sentrum, og hver morgen trillet 19 norske syklister ut i nye retninger fra hotellet.

Det som overrasket meg mest med området rundt Bassano del Grappa, var hvor varierte sykkeldagene ble. Én dag syklet vi gjennom flate jordbruksområder og små landsbyer. Neste dag gikk turen opp i åsene mot Asolo og prosecco-området, med utsikt mot Dolomittene i nord. Vi besøkte middelalderbyer, venetianske villaer, lokale markeder og vinprodusenter – samtidig som vi slapp å pakke kofferten hver morgen og kunne bo på samme hotell hele uka. Nettopp derfor fungerer Bassano del Grappa så godt som utgangspunkt for sykkelferie i Veneto.

Første sykkeldag gikk sørvestover mot Marostica – en vakker middelalderby med sjakkmønstret torg, gamle bymurer og slott på høydene rundt byen. Det var søndag, lite trafikk og nesten sommerlig varmt tidlig i mai. Markedet var fullt av antikviteter og italiensk småprat. Mange i følget fikk nok den første “nå-er-vi-faktisk-i-Italia”-følelsen akkurat der. En annen dag syklet vi til Cittadella, en spektakulær middelalderby omgitt av en komplett bymur.

Dagens tur skulle også vise seg å bli enda mer sporty enn flere hadde sett for seg. Veneto er nemlig ikke bare flatt. Heldigvis hadde vi tipp-topp elsykler, noe som gjorde turene godt overkommelige også for dem som ikke sykler mye hjemme.

Dagene fikk etter hvert sin egen rytme: frokost, hjelm på, noen justeringer av sykler og så av gårde. Noe av det fineste med denne typen reise er tempoet. Man opplever så mye mer enn fra en buss. Lukten av regn i skogen. Lyden fra små italienske landsbyer. Folk som sitter utenfor barene med espresso. Vinranker, elver, gamle kirketårn og fjell i horisonten.

Og så var det lunsjene, selvfølgelig. Etter mange kilometer på sykkel smaker pasta og et glass italiensk vin ekstra godt. Særlig rundt et langbord med røde kinn og sykkelhjelm-sveis, i prat om hvor mange kilometer man har syklet så langt.

To av dagene fikk vi skikkelig regnvær. Ikke litt yr – men ordentlig italiensk plaskregn. Merkelig nok ble det noen av turens morsomste dager. Vi syklet gjennom grønne naturreservater langs Brenta-elven mens regnet trommet på hjelmene og regnponchoene blafret. Men humøret holdt seg imponerende godt. Kanskje fordi belønningen ofte ventet rundt neste sving.

Den ene dagen i form av langbordslunsj nær Villa Contarini, med tagliatelle ai funghi, våte sykkeljakker hengende over stolrygger og den spesielle stemningen som oppstår når alle egentlig er litt slitne, men veldig fornøyde. En annen dag ventet prosecco-smaking i åsene ved Asolo, etter timer med regn, bakker og tåke i fjellsidene. Vi kom fram til Tenuta Baron og ble møtt av elegante lokaler, levende lys, småretter og perlende prosecco i glassene. Da er været raskt glemt.

Vinsmakingene ble faktisk noen av turens store høydepunkter. Veneto kan virkelig dette med å kombinere gode smaker, vakre omgivelser og gjestfrihet.

Sykkelguide Francesco sa det kanskje best siste kveld: “Best group ever.” Og ja – jeg tror faktisk han mente det.

For det jeg kanskje sitter igjen med mest etter denne reisen er følelsen av fellesskap. At en gruppe ganske forskjellige mennesker kan finne flyten sammen gjennom regn, bakker, latter, pasta og prosecco i Nord-Italia.

For kanskje det er akkurat slik Italia skal oppleves: litt langsommere, litt våtere og med mange stopp underveis.

Reiseleder Astrid Moe Eikrem